Økonomisk førstehjelp

Inntekten er vårt viktigste kilde til økonomisk trygghet. Den gir oss muligheten til å få regningene unna, kjøpe den maten vi trenger, legge av penger til en buffer - og ja, i det hele tatt sikre oss et forutsigbart liv. Blir lønna borte, blir det mange usikkerhetsmomenter. 

Det mest dramatiske er kanskje å gå fra en godt betalt jobb til en tidsbegrenset ytelse eller en uføretrygd. Forskjellen på mulighetene før og etter blir veldig tydelig, og det krever en stor omstilling. Når det er sagt, har jeg møtt mange med varig lav inntekt som får utrolig mye ut av hver krone. Folk er ulike, noen bruker mer penger, har dårligere impulskontroll og opplever at de har større behov for å kjøpe ting. Andre er nøysomme, reparerer, holder ting ved like, legger om stilen, kjøper brukt, selger ting, oppretter sparekontoer, lager hjemmeferier og kutter ut kredittkort. Opplevelsen av god eller dårlig økonomi er rett og slett relativ. 

Å snakke om å ha dårlig råd er skikkelig vanskelig i Norge. Vi prater stort sett aldri om privatøkonomien vår, vi aner ikke hva naboen tjener, og forteller aldri noen hva vi tjener selv. Ikke hvis det er mye og ikke hvis det er lite. I Norge er det aller tryggest å tjene akkurat på snittet, så ingen skal se skrått på deg. 

Hvis du opplever at økonomien tar fra deg nattesøvnen eller gir deg magevondt, er det likevel lurt å snakke om det. Selv om det er vanskelig. Del med en god venn, et familiemedlem, sjefen din, en ukjent på SOS-telefonen eller fastlegen din. Jeg vet at mange som opplever pengemangel eller en usikker økonomi går med smerter i kroppen, uro i pusten og konstant tankekjør. Jeg har snakket med flere leger, to psykologer og en fysioterapeut som alle forteller om pasienter de har behandlet over tid. Felles for pasientene er at plagene løsner når de endelig forteller at økonomisk slit og kanskje spesielt høy gjeld opptar mye av tankevirksomheten deres.

Å få hjelp til å sortere økonomiske bekymringer er et godt første skritt på veien til en bedre helse. Men hvordan kan vi snakke om det til andre? Til venner og familie, til andre som inviterer på aktiviteter du kanskje ikke har råd til akkurat nå? 
Det enkleste er selvsagt å bare si det. “Jeg har fått halvert inntekten min”, “Jeg venter på en avklaring”, “Jeg er på jobbjakt”. “Inflasjonen spiser alt ekstra vi har”. Du trenger ikke dele alt med alle, men det er fint å være åpen med de nærmeste og de vennene du bryr deg om. Si at du må prioritere annerledes framover. Får du satt ord på dette, kan du få en følelse av å jobbe med saken, og da vil det gradvis løse seg. Er du jobbsøker med katastrofetanker hele natta, lover jeg deg at det blir vanskeligere å konsentrere seg om oppgavene om dagen. 
Den som lykkes med en viss grad av planlegging, kan roe de økonomiske nervene sine. Du trenger ikke være en planleggings-ninja for å få det til, men her er fire områder du får rask gevinst av å ligge litt i forkant: 

Mat: Få oversikt over maten du har i kjøleskapet, fryseren og tørrmat-skapet. Lag en plan for det du skal spise de neste dagene, ta utgangspunkt i det du allerede har. Skriv en handleliste med det som mangler for å få planen til å gå opp. Sjekk tilbud og hold deg til handlelista. 

Sosiale sammenhenger: Selv om du kanskje har mest lyst til å grave deg ned, er det viktig med sosial omgang. Ta initiativ til å gå tur med kaffe på termos framfor kafé, filmkveld med popkorn (be andre ta med noe å drikke) i stedet for kino, fotballkamp hjemme, ikke på pub. Snakk om julegaver og bursdagsgaver. Det er lov å gi og få brukte gaver, det er lov å si at vi ikke gir gaver til voksne i år, det er lov å si at du vil feire jul hos noen andre hvis det går på rundgang. Det viktigste er å sette ord på det og få til en forventningsavklaring som gir deg mindre vondt i magen. 

De store utgiftene dine: Gå inn i nettbanken og finn ut hva pengene dine går til. Hvor mye bruker du på faste utgifter som lån, husleie, strøm, forsikring og telefon? Hva går med til mat, klær, helse, gaver, tullball, abonnementer, kontingenter og slikt? Sett et rødt kryss ved alt du ikke nødvendigvis trenger å bruke penger på. 

Regninger du ikke kan betale: Ikke lukk øynene. Ring kreditorene du skylder penger. Be om å få dele opp regningen i to eller tre. Be om betalingsutsettelse. 

Uansett hvordan din økonomiske situasjon ser ut, ta den på alvor.
Det må være en sammenheng mellom det som kommer inn og det som går ut. Er det ikke det, har du to muligheter: Senk utgiftene eller øk inntektene. 

Helst begge deler, kanskje.  

Av Marie Olaussen, journalist, forfatter og foredragsholder