Svært få sykemeldte kjenner til forskningen og faren knyttet til å være sykemeldt for lenge.  Dermed har de heller ikke fokus på å komme seg raskt tilbake i jobb.

Ifølge statistikk fra OECD er Norge medlemslandet med lavest belastning («job strain») i arbeidslivet. På tross for dette er vi landet med høyest sykefravær. Forskning viser at arbeid gir helsegevinster, og at det er smart å være i jobb til tross for sykdom. Det er til og med slik at jobb er en viktig del av friskhetsforløpet. Selvfølgelig med unntak av svært alvorlig sykdom.

Selv har jeg, i løpet av mine mer enn 10 år som leder, både fra offentlig og privat sektor, flere ganger blitt beskyldt for å utsette sykemeldte for press fordi jeg har vært tydelig på at jeg ønsker den ansatte raskt tilbake i jobb.   Men er det virkelig omsorg å oppfordre den sykemeldte til å «slappe av og ta tiden til hjelp» når vi vet hvor viktig nettopp tid er i denne sammenhengen?
Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen sammenligner viktigheten av jobb med en vev av tråder som holder oss friske og sågar sørger for å øke friskheten vår.  Jobb er langt mer enn transaksjon av arbeidskapasitet mot lønn. Jobb er venner, mestring, annerkjennelse og ikke minst opplevelsen av å bety noe for noen som trenger deg.  Hvorfor er vi da ikke like opptatt av å si at «så flott at du har klart å finne oppgaver du klarer å gjøre selv om du ikke er 100% frisk»?

Vi blir alle syke innimellom, og én av tre opplever sågar en depresjon i løpet av livet. Å være syk, er altså svært normalt. La oss heller normalisere sykdom og oppfordre hverandre til å bli i jobb, til tross for sykdommen.

Et mindretall sykemelder seg fordi de, bevisst eller ubevisst, ønsker å slippe unna arbeidslivets krav og forventninger. Som leder har jeg opplevd ansatte som har vært ærlige på at de heller velger sykemelding fremfor å være med på endringer som skal skje på jobben.  Tror vi samme person hadde valgt å sykemelde seg dersom han hadde tapt inntekt fra første sykedag?
En studie Riksrevisjonen gjorde i 2016 viser at avslag på sykepenger 1) reduserte fravær fra jobb, 2) senere sykefravær og 3)minsket sannsynligheten for å motta uføretrygd tre år senere.  Likevel godtas motstand mot endringer som sykefraværsgrunn i Norge.

Et annet poeng er at det offentlige Norge forskutterer lønn ved sykemelding i større grad enn det private næringsliv. I det private overtar NAV i større grad ansvaret for lønn (sykepenger) selv om oppfølgingsansvaret ligger hos arbeidsgiver. Den ansatte i offentlig bedrift merker derfor ingen forskjell i økonomisk utbetaling om man er på jobb eller hjemme.  Forskningsrådet hevder at hvis en person kan velge mellom to scenarier, en med mye fritid og en med mindre fritid, og inntekten i begge scenarier er omtrent den samme, vil en rasjonell person velge scenariet med mest fritid (2013).

Betydelig forskning viser at økonomiske insentiver, både for arbeidstaker og arbeidsgiver, er viktig for omfanget av sykefraværet. En sykepengeordning med høy kompensasjonsgrad bidrar til høyere sykefravær enn en strammere sykepengeordning (se NOU 2019: 7 og Palme og Persson (2019).

Arbeid gir god helse. Jeg støtter derfor sysselsetningsutvalgets forslag om å redusere til 80% av 6G tidlig i sykefraværet. I tillegg forlenge sykepengerettighetene med 6 måneder. En slik løsning vil gi personer som virkelig trenger tid på å komme tilbake i jobb høyere inntekt over tid, mens personer som ikke trenger det i samme grad, vil komme raskere tilbake igjen.

Mitt anliggende er å formidle at vi har et system i dag som gjør det for lett å havne i utenforskap. Noen ganger kan det fremstå som lettere å oppsøke fastlegen enn å rydde opp på privaten eller «stå i det» på arbeidsplassen. Andre ganger er det vanskelig å finne de gode løsningene for å komme tilbake i jobb. Tiltaket “Ekspertbistand” kan være en god mulighet for arbeidstaker og -giver. Ekspertbistand betyr hjelp til for eksempel konflikthåndtering, karriereveiledning og arbeidsplassvurdering. Å engasjere en ekspert som kan utfordre, men også lete etter løsninger, kan være en del av løsningen arbeidsgiver og arbeidstaker trenger for å sikre at den ansatte ikke faller ut eller forblir i utenforskap.
 

Leserinnlegget ble skrevet av Maja Jørgensen i Jobbklar,
på vegne av Jobbklar, SetPro, Amento og Kopano.

Innlegget ble publisert i Agderposten 25.09.23.