
Nå kan du få gratis opplæring, karriereveiledning og nye jobbmuligheter i helse og omsorg. Ingen utdanning eller erfaring er nødvendig, men det er viktig at du trives med å jobbe med mennesker.
Helseklar er et nytt rekrutterings- og karriereutviklingsprogram i regi av Arendal kommune og Jobbklar. I første runde søker vi 20 nye omsorgsmedhjelpere til Røed og Nyskogen bo- og omsorgssenter.
Med Helseklar får du opplæring og karriereveiledning allerede før du starter i jobben. Underveis får du praktisk opplæring på Røed og Nyskogen bo- og omsorgssenter, oppfølging av en profesjonell karriereveileder og muligheten til å fortsette i jobb.
I dag tok sykehjemsledere, sykepleiere og helsefagarbeidere på seg uniformen og inntok gatene i Arendal sentrum for å sette fokus på det nye programmet, sammen med karriereveiledere fra Jobbklar.

– Vi gjør dette fordi vi vet at mange av de kollegene vi trenger, kanskje ikke ville svart på en tradisjonell stillingsannonse fra et sykehjem. Derfor ønsker vi å møte folk på en ny måte og vise fram karrieremulighetene som finnes i helse- og omsorgssektoren, sier May Elin Hanssen Engø, leder ved Røed bo- og omsorgssenter.
I første omgang skal de rekruttere og lære opp 20 personer uten helsefaglig utdanning, med mål om at de starter som omsorgsmedhjelpere ved Røed og Nyskogen bo- og omsorgssenter i januar.
– Vi er på vei inn i en tid hvor kampen om arbeidskraften blir tøffere, samtidig som vi får en kraftig økning i antallet eldre innbyggere, som ofte har de største helse- og omsorgsbehovene. Skal vi klare å levere de helsetjenestene innbyggerne trenger i fremtiden, må vi tenke nytt for å tiltrekke oss og lære opp nye ansatte, sier Ola Sigmundstad, enhetsleder for institusjon i Arendal kommune.

I dag er det 2576 innbyggere i Arendal som er over 80 år. I 2040 vil tallet være 4539, ifølge SSBs nyeste befolkningsframskrivninger. Fram mot 2050 blir gruppen mer enn doblet. Arendal eldes også raskere enn resten av Agder, der økningen fram mot 2040 er 68 prosent. Det er i denne aldersgruppen behovet for sykehjemsplass og hjemmetjenester er størst. Samtidig blir den gruppen som skal gi tjenestene mindre. Antallet innbyggere i yrkesaktiv alder, mellom 20 og 66 år, vil for første gang gå ned med 429 personer.

– Fremskrivinger viser at det haster for arbeidsgivere å få tak i flere av de 700.000 som ikke er i jobb og utdanning idag. Vi har rett og slett akutt behov for å få dem i jobb, så vi har nok hoder og hender til å løse jobbene som skal gjøres. For å få til dette kreves det nye rekrutterings-og opplæringsløsninger, sier Maja Lindtveit, administrerende direktør i Jobbklar.
Navs bedriftsundersøkelse for 2026 viser at helse- og sosialtjenestene er den sektoren i Agder som mangler flest folk. Allerede mangler det over 374 personer. Nasjonalt er tilsvarende tall 9200 personer. SSBs framskriving for Helse- og omsorgsdepartementet viser at gapet i 2040 vil omfatte nesten 26.000 helsefagarbeidere og rundt 15.000 sykepleiere, og at bemanningsutfordringen vil bli størst i de kommunale omsorgstjenestene, altså på sykehjem og i hjemmetjenesten.
– Det tar mange år å utdanne en sykepleier eller en helsefagarbeider, og eldrebølgen venter ikke. Vi må utdanne flere, men vi må også bruke fagfolkene vi har smartere, sier Sigmundstad.
Samtidig som helsesektoren skriker etter arbeidskraft, står nesten 1 av 4 innbyggere i Arendal (23,4 prosent), mellom 20 og 66 år, utenfor arbeidsliv og utdanning. Av disse mottar 4374 arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, og 929 er unge mellom 15 og 29 år. I Agder er tilsvarende tall 21,2 prosent, mot 18,9 prosent nasjonalt.
Arbeidsledigheten er samtidig lav. Kun 2,3 prosent i Arendal i oktober. Problemet er altså ikke at jobbene mangler, men at mange står for langt unna arbeidslivet til å finne veien inn på egen hånd.
– Norge mangler ikke mennesker. Vi mangler smarte rekrutterings- og opplæringsløsninger som får flere raskt ut i jobb, sier Maja Lindtveit, administrerende direktør i Jobbklar.
Kjernen i Helseklar handler om oppgavedeling. På et sykehjem går mye tid til praktiske oppgaver som ikke krever helsefaglig utdanning. Dekke bord og servere mat, følge beboere til aktiviteter og ut i frisk luft, ta seg av tøy og holde rommene i orden. I dag gjøres mye av dette av sykepleiere og helsefagarbeidere, fordi det ikke finnes andre roller som kan gjøre det.

– Hver time en sykepleier bruker på ufaglærte oppgaver, er en time som mangler hos en beboer som trenger en helsefaglig vurdering. Sykepleierne våre skal bruke tiden på det bare de kan gjøre, sier Elisabeth Kjebekk, leder ved Nyskogen bo- og omsorgssenter.
Omsorgsmedhjelperne i HelseKlar skal løse viktige omsorgsoppgaver og bistå ved enkelt stell under veiledning. Kommunens fagfolk kvalitetssikrer oppgavene. Deltakerne lærer hva de kan gjøre selv, når de trenger veiledning og hva som krever fagutdannet personell.

– Målet er ikke å erstatte fagfolk, men å supplere dem og bruke den samlede arbeidskraften best mulig. Når nye kolleger tar hånd om praktiske oppgaver, får sykepleiere og helsefagarbeidere mer tid til oppgaver som krever deres fagkompetanse, sier Ada Amalie Abrahamsen, sykepleier og karriereveileder i HelseKlar.
– Jeg vet fra min egen tid som sykepleier hvor mye det betyr å ha gode kolleger rundt seg. Det finnes mange som kan passe veldig godt i helse og omsorg, men som ikke har funnet veien inn. Jeg håper HelseKlar kan åpne den døren og gi dem tryggheten og opplæringen de trenger for å lykkes, sier hun.
Effekten skal dokumenteres i form av frigjort tid for fagpersonell, redusert bruk av overtid og innleie, redusert press, sykefravær og bedre arbeidsmiljø på avdelingene.
Den største terskelen for å ansette ufaglærte i helse- og omsorgssektoren har vært krevende opplæringsprosesser. Mye av opplæringen har foregått på jobb, og tatt tid fra ansatte som allerede har for mye å gjøre. Helseklar snur rekkefølgen på hodet. Nå skal deltakerne lære seg det de trenger før de kommer til sykehjemmet.
–Det er for sent å starte opplæringen på første arbeidsdag, sier Abrahamsen.
Opplæringsprogrammet «Helse og omsorg: Sykehjem» er utviklet av Jobbklar sammen med Røed bo- og omsorgssenter i Arendal. Helsefagarbeider Heidi Kristina Post og sykepleier Karoline Røste Pettersen har hovedrollene.

I filmer, podkaster og artikler deler de egne erfaringer og refleksjoner om det å jobbe på sykehjem. Også bildene i programmet er tatt på Røed. Den som begynner på sykehjemmet etter HelseKlar, har dermed sett avdelingene, rutinene og kollegene før første vakt.
– Vi har laget opplæringen sammen med Jobbklar. Det er våre rutiner, våre ansatte og vår hverdag du ser i filmene. Vi forteller ærlig om hvordan det er å jobbe her, også om de dagene som er tunge. Da vet de som søker hva de går til, sier Karoline Røste Pettersen, sykepleier ved Røed.
Programmet bygger på kompetansemål fra helsefagarbeiderfaget, forenklet og avgrenset til rollen som omsorgsmedhjelper. Det dekker blant annet hygiene, taushetsplikt, etikk, kommunikasjon, ansvarsgrenser og praktiske oppgaver, og består av korte moduler, oppgaver, podkaster, filmer og læringsscenarioer fra virkelige arbeidssituasjoner. Programmet er gratis, men du må søke for å få plass.
– Vi senker ikke kravene. Vi flytter opplæringen. Når nye kolleger kommer inn døra, vet de allerede hva som forventes av dem og hvor grensene går, sier Kjebekk, ved Nyskogen bo- og omsorgssenter.
Etter opplæringen får deltakerne praksis på Røed eller Nyskogen, med en karriereveileder fra Jobbklar. I Helseklar vil karriereveilederne følge både deltakerne og sykehjemmene inntil ett år etter ansettelse. For noen kan Helseklar bli første steg videre, mot fagbrev som helsefagarbeider eller utdanning som sykepleier.

Rekrutteringen starter allerede 16. november. Man kan søke på helseklar.no, og få vite mer på ved å snakke med karriereveilederne til Jobbklar. Alle kan søke, uansett bakgrunn og utdanning, og deltakelsen er gratis.
Av de 20 deltakerne i første pilotår er målet at minst 15 fullfører opplæringen og at minst 10 får jobb på sykehjem. Av disse skal minst 6 fortsatt være i jobb etter seks måneder.
Arendal kommune bidrar med én million kroner til gjennomføringen, og Jobbklar selv har også hatt betydelige investeringer i utviklingen av programmet. Helseklar evalueres fortløpende, men modellen er designet for å kunne tas i bruk i helse- og omsorgstjenesten i andre kommuner.
.png)
Jobbklar tar grep for å løse kompetansegapet i arbeidslivet. Med en helt ny opplæringsmodell skal de lære opp folk i nye bransjer, allerede før de har sin første dag på jobb.

Jobbklar lanserer ny hjemmeside – enklere, tydeligere og mer relevant for arbeidsgivere og jobbsøkere
.webp)
Karrierepasset er et gratis verktøy som hjelper deg å planlegge karrieren din. Du kartlegger ferdigheter, egenskaper og kompetanse, og får forslag til jobber som passer – og hva du kan utvikle videre.

I Agderposten forklarer daglig leder Maja Lindtveit og veileder Inger Skjulestad hvorfor unge møter høyere krav og smalere innganger til jobb – og ber arbeidsgivere se potensial, ikke bare erfaring.

Coop Mega Arendal er Månedens samarbeidspartner i oktober for sitt engasjement for inkludering, kompetansebygging og samarbeid med Jobbklar.
.webp)
– Vi startet Kopano fordi vi visste at vi var for små hver for oss, men at vi kunne få til noe stort sammen. Nå ser vi at modellen fungerer – både for oss og for samfunnet.
Ønsker du å snakke med Jobbklar om hva vi kan gjøre for deg?