Skrevet av Siri Bergset Elvestad i Nordtro

NAV hadde søkt Bjørg Tove til et arbeidsmarkedstiltak i Kopano-partner Nordtro AS som holder til på Storslett. Hensikten med arbeidsmarkedstiltaket er å kartlegge arbeidsevne og skaffe en jobb. Bjørg Tove hadde lenge vært sykemeldt fra sin faste jobb som sekretær ved en skole i Nord-Troms. Etter ett par år med sykemelding og problemer med helsa, var hun nå arbeidsledig.

– Det var fryktelig tøft å plutselig stå helt uten arbeid og være avhengig av hjelp fra NAV. Bjørg Tove reflekterer et øyeblikk og lar tankene sveve fritt før det klare blikket igjen rettes mot meg.
– Jeg sto på null da jeg kom inn døra til Nordtro – man starter på scratch og må ta første trinn. Jeg hadde ingen forventninger og visste ikke helt hva som skulle skje.
– Men det gikk jo fint. Jeg hadde gode samtaler med karriereveilederen min i starten, slik at vi ble kjent. Dagene ble lagt opp med aktiviteter som jeg var klar for. Jeg fikk noen forsiktige dytt underveis.

Sakte oppover

De neste årene møtte Bjørg Tove daglig opp på Nordtro jobbsenter og hadde ukentlige samtaler med karriereveilederen. Hun ble bedre kjent med egne interesser, evner, ressurser og utfordringer i arbeid, og deltok også i arbeidspraksis i andre bedrifter. Det var både utfordrende og givende.
– Jeg fikk mye ut av å være på Nordtro, men samtidig krevde det mye. Noen dager var tyngre enn andre – det handler litt om hvor man står selv. Det å bli satt krav til er ikke alltid like artig, flirer hun og blir straks mer alvorlig igjen:
– Man blir utfordret. Men det er en mening med det. Jeg trivdes godt på jobbsenteret og i praksisbedriftene.

Holdt på motivasjonen

Det er ikke alltid en enkel vei fra sykemelding og tilbake i lønnet arbeid, og det krever 
tålmodighet hos arbeidssøkeren. I karriereveiledning bruker man ulike samtaleteknikker for å skape mestringshåp og motivasjon hos arbeidssøkerne. Bjørg Tove sin veileder gjorde intet unntak.
– Det så litt mørkt ut av og til. Jeg leste atter mange jobbannonser, skreiv CV-er og 
jobbsøknader og mistet motet i perioder. Med min alder, helseutfordringer og formelle 
kompetanse, så føltes det litt snevert med arbeidsmarkedet vi har her oppe, sier hun og legger til: – Det er noe med det, når du har en veileder som står og heier på deg. Jeg kunne si «Men jeg har jo ikke kvalifikasjoner til denne jobben.» og da svarte veilederen «Ja, men søk likevel!». Plutselig dukket den riktige jobben opp.
Bjørg Tove bestemte seg for å ta utdanning og studerte i ett år for å bli regnskapskonsulent.
– Det var en stor utfordring og masse jobb. Jeg er ikke noe mattemenneske, egentlig, men lærte mye i utdanninga og besto alle eksamener – det var virkelig mestringsfølelse som voksen! Å bevise for seg selv at man får det til. Det var stort for meg.

– Man har betydning

Som mange andre steder i Norge, spiller offentlig sektor en viktig rolle i Nordreisa. 
Kommunen er en stor arbeidsgiver og har arbeidsplasser innen helse- og omsorg, utdanning, tekniske tjenester og mye annet. Bjørg Tove trengte en jobb som passet hennes ressurser og helseutfordringer, og en dag dukket en spennende mulighet opp som sekretær i Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).
– Jeg ble tilbydd et vikariat i februar og i november fikk jeg fast jobb. Den greip jeg med begge hendene. Det er en kjempefin arbeidsplass, og man har frihet innenfor rimelighetens grenser. Det er et lite arbeidsmiljø og jeg trives supergodt!

Når du ser tilbake på hverdagen du hadde som arbeidsledig og den hverdagen du har i dag: hva er forskjellen?

Hverdagen er som natt og dag. Det er noe med å føle at det er behov for deg og at man har en betydning: Noen savner deg på jobb når du er borte og man er en del av et team. Det er en veldig god følelse og jeg kan ikke se for meg å være uten arbeid igjen. Jeg tar kanskje litt mye i noen ganger, men jeg ville ikke vært foruten.

 

Vibeke (karriereveilederen adm.) sa at jeg var en ganske annerledes person som forlot Nordtro enn da jeg kom! Det var tida jeg fikk i tiltaket fra NAV og samarbeidet med karriereveilederne i Nordtro som hjalp meg ut jobb. Det går nesten ikke an å beskrive det, sier hun og avslutter: – Jeg har ikke noen superviktig lederstilling, men alle behøves! Det er det som er.